PAPPAPERM OG SPILLELISTE TIL DE FORMÅL

 

Pappaperm - sosialdemokratiets gode samvittighet! Likestillingens viktigste utpost! Selve kongeriket Norges kronjuvel! 

Jeg har hatt pappaperm. Og det har vært storartet. For en udelte glede å få tilbringe ti uker med en liten fyr som bare vil bæres rundt, som er like interessert i bøker som meg (les: vil lese den samme boken om igjen 10 ganger etter hverandre og rive i stykker de fineste bøkene i bokhylla. Jada, han får lov.), som river ned all den fine duploen raskere enn jeg bygger ny, som sier kraftig i fra hvis måltidshyppigheten synker under 6 måltider fast føde om dagen og som alltid må på do to minutter etter forrige bleieskift. Min sønn fremviser heldigvis en stor interesse for rengjøring (en tydelig farsarv) og stikker av med alt av mopper, kluter og koster og kan lett slå ihjel en halvtime med å tørrmoppe stuegulvet. Jeg må ha gjort noe riktig... 

Pappa & Ludvigsen hører på musikk

Pappa & Ludvigsen hører på musikk

Jeg vet egentlig fint lite om hva som foregår på Indie Film for tiden. For alt jeg vet finnes ikke Indie Film lenger. Kanskje de knallharde konjunktursvingningene i dokumentarbransjen, og i kulturlivet generelt, har medført et heftig havari der alle ansatte er oppsagt på dagen, og administrerende direktør har trukket seg tilbake til et badekarsopphold på vestkanten som ingen aner enden på. Kanskje er simpelthen markedet mettet på nære, artige og litt rampete dokumentarfilmer og vil utelukkende ha programlederdrevet krisejournalistikk og datingprogrammer. Kanskje eksisterer Indie Film kun som et nyhetsbrev når dette skrives (og leses). 

Det kan hende. Det kan absolutt det. 

Men jeg tviler på det. 

Spesielt med tanke på hvor ofte telefonen har ringt fra Indiekontoret. Det hender jeg har tatt den også. Og de gangene jeg har tatt den, er det (stort sett) ikke et eksistensielt rop om hjelp fra et lunkent badekar, men ryddige forespørsler om hvor jeg har gjort av en og annen harddisk, om jeg kommer på julebordet eller om jeg kan lage en spilleliste til nyhetsbrevet. Til tross for at det ropes etter en og annen livbøye virker det som bedriften enda flyter - takk og lov. 

Karianne ville altså at jeg skulle lage en pappapermspilleliste. Ingen lett oppgave egentlig. Egentlig en helt forferdelig oppgave. For hva slags prinsipper skal en slik liste organiseres etter? Det er jo min sønn det er snakk om. Bør den være oppdragersk? Altså en slags musikalsk rettesnor for ynglingens videre lytting her i livet? Eller skal man skryte på ungen et gehør og en smak som ville sette ham i et godt lys blant mine likesinnede? Og i forlengelsen av dette - hva sier en slik liste om meg? Hva slags musikk spiller du for ungen din? Ikke EN Beatles-låt??? Skal den inneholde musikk vi har hørt på i pappapermen eller musikk jeg skulle ønske vi har hørt på? Eller enda verre: hva jeg skulle ønske jeg kunne si at vi har hørt på? Osv. Osv. Det er ikke bra å være hjemme for lenge av gangen.


Valget ble egentlig ganske lett - og derfor er også spillelisten litt lenger enn den pleier å være i disse nyhetsbrevene. Jeg har utelukkende valgt ut musikk vi har hørt på. Noen av låtene burde være ganske selvforklarende, noen er jobbrelaterte, noen ytterst få er "oppdragerske" og andre har ganske lange og anekdotiske historier knyttet til seg. Men dem skal jeg ikke gudskjelov ikke fortelle her. 

Så velkommen inn i pappapermvarmen og Hallo, Ludvigsen!

https://open.spotify.com/user/gaius76/playlist/2syEvMKtsoOqSH3PnQm7a0?si=4sYq6yfETwKMve82U26LYA

 
Sarah Winge-Sørensen