Posts tagged Praksis
PLAKSISPRASS i Indie Film
 
 
 

Gjesteblogg av praktikant Karoline Abrahamsen (post fra 18.03.16)

Ironi: Å ha en katt som logo når det alltid er 6782 hunder på kontoret.

collage_1_hjemmeside_edit_2.jpg

Dette er en tekst full av digresjoner og har ingen spor av noe som engang ligner en liten rød hyssingtråd.

Livredd ringer Karoline til Indie Film. Lærere og tidligere elever har advart: praksis er ikke noe tull. Dette blir stressende, skummelt og nervene vil gjøre deg søvnløs i halvannen måned. Bransjen har de snakka mye om på skolen. “Sånn gjør man det i bransjen”, “den holdningen der overlever ikke i bransjen”, “skal du klare deg i bransjen må du vite hvordan håndtere drittsekker, fordi de fleste er slemme”, “bransjen er et annet ord på drittsekker” “sa jeg drittsekker? jeg mente bransjen”.

Hun drar på intervju og har pakket med plaster og førstehjelpskrin, klar for å få en rimelig omgang juling av en bande kreative slemminger.

aug2_hjemmeside_edit_2.jpg

Hun møter en liten gjeng som smiler. At smiling ville forekomme hadde ingen fortalt henne. Etter hva skole og andre tidligere praktikanter hadde fortalt visste ikke bransjen hvordan man smilte, men tok seg gladelig en youtubetutorial på det hvis det skaffa dem mer penger.

Vil du ha kaffe? sa de. Ja, svarte hun. Selv om hun egentlig ikke drikker kaffe.

For det de ikke visste da de til slutt sa ok du kan være på praksis hos oss var at Karoline har drukket Redbull før og det var ikke siste gangen. To dager på rad drakk hun Redbull på Indie Film, noe som rystet fruktoggrøntogmelkentusiastene. Det der er jo ikke sunt?

Første hun lærte var å lage kaffe. Dette ble et kontroversielt tema da August mente det skulle være seks skjeer i trakteren og Carsten mente ti. De ble enige om å holde det på åtte skjeer. Her lærte folka på Indie Karoline også hva kompromiss er, noe som er nyttig når man skal samarbeide i #bransjen.

Det var ikke bare folka på Indie Film som lærte og motiverte Karoline. Hun ga også noe tilbake. Hun motiverte dem til å bruke kildesorteringsposene som de hadde liggende ved siden av søppelspannet hvor alt avfall gikk oppi. August sa det var en god ide og satte frem blå pose til plastikken. En time senere titter Karoline oppi den blå posen, fordi det pleier hun å gjøre av og til, og sammen med plastikk ligger en brødskive, brunost og tomatskiver. Hun rister skuffet på hodet og plukker matrestene ut av den blå posen og oppi den grønne.

Det var noe hun skulle huske å ta med i denne teksten om et kamera, men hun har glemt det.

”The Indies”, som de insisterer på at jeg kaller dem, liker de færreste utenfor Indie Film sine vegger noe som forklarer hvorfor det er mer hunder enn mennesker her på kontoret. (“The Indies” liker sjeldent seg selv heller. Red.anm.)

De skifter aldri håndsåpe, de bare vanner den mer og mer ut.

August snakker om forfattere og filmfolk som Karoline ikke aner hvem er, men hun nikker med og er enig, redd han skal gjøre henne til skam på grunn av hennes uvitenhet. En gang prøvde hun å være modig ved å enkelt stille spørsmålet; hva er det? for å møte det mest fryktede svaret: herregud vet du ikke det? Så himler August med øynene og sukker oppgitt før han tar av seg brillene og bruker Kariannes jakkehette til å fjerne fingerfett fra glassene og så forklarer han hva det er.

Uke to starter bra med flere søppelspann og dermed flere kildesorteringsmuligheter.
En veldig solbrun mann dukker opp innimellom og tar den store stolen. Han insisterte på meksikansk mat da “The Indies” skulle ha TV-konseptutvikling, vin og Foodorakveld på huset. Han hadde nemlig vært i Mexico og kunne skryte av at han hadde bestilt meksikansk mat hos ekte meksikanere så da slapp vi andre å føle oss dumme når vi bestilte. Han feiga ut når Sarah ringte, og hun måtte slå til på ueksotisk norsk.

The Indies på konseptutviklingkveld: August tar en liten konseptdupp og Stig er redd Carsten skal ta all salsaen.

The Indies på konseptutviklingkveld: August tar en liten konseptdupp og Stig er redd Carsten skal ta all salsaen.

Uke 3 : August måtte lære Karoline et nytt ord, kich (Kitch? Quich? Ceesh?), som den bebrillede regissør/produsent/optimist var svært overrasket over at praktikant Karoline ikke hadde noe kjennskap til. Karoline hadde aldri behov for å lære seg slike ord fordi hun fikk alltid toppkarakter og skryt av kunst og håndverk lærer. derfor hadde hun ikke noe behov for å søke opp nedverdigene ord til å beskrive flinkere medelevers kunstarbeid. August synes egentlig det er dumt at hun deler denne historien på filmselskapets blogg fordi han ville vente med å dele denne livshendelsen når han en dag skal være med på Datoen. Telefonen kan ringe når som helst.

Karianne har en hund som heter Frida og Sofia har en hund som heter Shaggy. Alle fire er veldig hårete og liker å ligge på gulvet midt på kontoret og later som det er en form for bidrag.

Sarah har starta et podcast der hun personlig gjenforteller historier fra hennes favorittpodcast. Dette likte det norske folk mye bedre enn VGs Uløst og nå skal Indie Film starte egen avis der de snakker om alle folkene de liker, som egentlig ikke er folk men to hunder som heter Faggy og Shrida.

Sjef Carsten synes Karoline gjorde en veldig dårlig jobb og sa til henne “du gjør en veldig dårlig jobb” han bestemte seg for å bytte ut hennes kontorstol med armer til en kontorstol uten armer. Egentlig er han bare sjalu på håret hennes.

carsten-skeptisk_hjemmeside_edit.jpg

Noen som ikke likte kallenavnet ”The Indies” var ruteren, den tok selvmord. Carsten, som ignorerte selvmordslappen ruteren la igjen, sa det var Karoline sin feil fordi ruteren hadde fungert helt frem til tidspunktet hun kom inn i bygningen. han beskyldte henne for hekserier og sa hun måtte ned på Expert for å få ny. Dette fikk ikke Karoline til, experten stjal Karos ruter for å bruke til hekserier senere på kvelden. Dette falt dårlig i smak hos ”The Indies” som stengte Karoline ute fra lunsjen etter dårlig gjennomført oppgave.

Hver fredag under pølsespising holder Karoline quiz for å sjekke kunnskapene til banden. De var kjempefornøyde første runde, da var alle spørsmålene hentet fra gule trivial pursuitkort. men runde to var voksenspørsmål og gjengen ble sint. De straffet Karoline med å spise alle bollene hennes som hun hadde kjøpt på Narvesen tidligere på dagen.

Karianne ga meg liste over det hun hadde drømt om og ba meg google hva det betydde. Her er listen:

kariannes-liste_hjemmeside_edit.jpg

Denne teksten var veldig dårlig og lite beskrivende om mitt opphold i Indie Film, men skolen og bekjente tok feil av bransjen. Hvertfall denne delen av bransjen. Her finnes det snille mennesker som kildesorterer og spiser pølser og har store esker på kontoret markert ”TOM” med ingenting oppi og dette gjør meg glad og får meg til å føle meg trygg. Det er litt sånn som i Harry Potter når Humlesnurr dukker opp, da tenker man at ”så bra at han kom, han er så snill og flink og nå ordner ting seg”. Så hvis bransjen er Galtvort og jeg er Harry Potter så er Indie Film min Humlesnurr.

Humlesnurr ga meg en avskjedsgave da praksisen var over: masse pepsi maxbokser og masse snus. Dette var veldig fin avskjedgave, men jeg ble ikke sentimental i det hele tatt.

IMG_5037_hjemmeside_Edit.jpg

Hilsen den litt bollete:

Screen-Shot-2016-03-15-at-13.01.05_hjemmeside.jpg

En liten bildeserie (spill gjerne av en Michael Bolton ballade mens du ser gjennom disse bildene for full sentimental effekt)

sarahest_hjemmeside_edit.jpg
faceswap-Stig-og-Karo_hjemmeside_edit.jpg
faceswap-Karo-og-Sofia_hjemmeside_edit.jpg
opptak-granat_hjemmeside_edit.jpg
Mett Karianne etter pølsefredag

Mett Karianne etter pølsefredag

 
 
Lunsj i praksis
 
 
 

Gjesteblogg av praktikant Jørgen Egner Granerud (post fra 09.10.15)

Jørgenjobb.jpg

De siste to månedene har jeg hatt praksis hos Indie Film. Nå er praksisen snart over, og jeg har blitt spurt om jeg ville skrive et blogginnlegg om erfaringen.

– Er det noen retningslinjer for dette?
– Nei, men alt blir jo sensurert da.

 

Vi… Øhm. Dvs. jeg får se hva som slipper gjennom sensuren. Jeg kan jo starte med litt godsnakk, og senke guarden deres. Det har vært veldig gøy å komme inn i dette miljøet og bli kjent med den lille gjengen på Indie Film. Her har jeg hovedsakelig jobbet med lanseringen av Idas dagbok, fram mot dennes tv-premiere, 10. oktober, dagen etter at praksisen min ender, og jeg vender tilbake til Lillehammer for å lage bachelorfilm. I anledning lanseringen har jeg fått lage miniserien #UtenFilter som er publisert på Aftenposten TV, hvor jeg har samlet historier fra unge mennesker rundt om i landet, som sliter med lignende ting som Ida Storm. Jeg har også fått ansvaret for å spre plakater for filmen utover det ganske land and beyond, og har vært med på å arrangere Oslo-premiere på Idas dagbok og The Visit, i tillegg til en fullpakket visning av Idas dagbok i Lillehammer, hvor jeg holdt Q&A med August (men da som representant for Lillehammer Filmklubb).

jørgenjobber2.jpg
jørgenjobber3.jpg

Da jeg skrev til Indie og lurte på om de trengte en praktikant var jeg veldig tydelig på at jeg ikke ville være en lage-kaffe-praktikant, og jeg kan nå fornøyd si at kaffekannene jeg har laget kan telles på en hånd. Jeg har dog handlet en del lunsj. Lunsjen er nemlig svært viktig på Indie Film, og er faktisk noe av det jeg har lært mest av. Om film, verden, livet, pølsetilbehør og ikke minst kinesisk astrologi.

I følge kinesisk astrologi er jeg en vannhane, og regissør (og ilddrage, Aug. anm.) August og jeg er sjelevenner. Dette lærte jeg på en mindre formell pølselunsj ganske tidlig i praksisen. Pølselunsjen er en ukentlig tradisjon som stort sett finner sted hver fredag. Gjerne med Lars, cand. pølsespiser, eller andre prominente personligheter på besøk. Astrologilunsjen var veldig morsom, men lunsjen er ikke alltid så lystbetont. Bak Indie-gjengens muntre ytre ligger det nemlig et svært mørkt verdenssyn. Innimellom statusrapporter om hunden Frida, speltpropaganda og siste nytt fra dokumentarverdenen trekkes ofte alle verdens problemer fram, og de er jo ikke rent få disse dager, så jeg har flere ganger gått fra lunsj mett, opplyst og nedstemt. God grobunn for samfunnsengasjerte dokumentarister som vil redde verden. Hvis du bare beholder troen på at verden står til å redde da. Heldigvis presenteres alle de dystre realitetene med en god dose mørk humor, og lettere temaer er på ingen måte fremmede, så vi får håpe og tro at jeg kommer fra det uten altfor alvorlige traumer.

For å oppsummere. Praksisen min har vært lære- og innsiktsrik, spennende, karakter- og nettverksbyggende, og alt i alt en god opplevelse jeg tar med meg mange fine minner fra.