Krimdoks – noen favoritter

 
 
dear-zachary1.jpg
 

(post fra 07.12.12)

Uløste kriminalsaker, uskyldig dømte, banditter og helter gir alltid gode historier. Jeg er nesten umettelig på krimdokumentarer om dagen, de kan være virkelig enestående i form av underholdning og direkte påvirkning på virkeligheten og historien. En dose thriller, skjulte motiver, twists and turns, konspirasjonsteorier og verdens undergang er heller ikke å forakte. Etter å ha sett en god dose i høst har jeg laget en liten foreløpig personlig favorittliste. Kom gjerne med tips om flere jeg burde se, jeg har foreløpig sett mest amerikansk, og vil gjerne ha litt andre inputs.

Thin blue line (1988, Errol Morris)
Den ubeseirede krimdokumentaren som er et absolutt must see av mange grunner, og er umulig ikke å ta med. Errol Morris hadde jobbet mye på si som privatdetektiv og kom tilfeldigvis over Randall Adams som avventet sin dødstraff for mordet på en politimann. Adams hevdet hardnakket at han var uskyldig og Morris fant raskt at grunnlaget for dommen var heller tynt. Han begynte å gjøre intervjuer med de medvirkende i rettssaken. I filmen argumenterer han for at Adams er uskyldig, og at det var den da 16 år gamle David Harris som er morderen, men at Adams ble dømt fordi Harris ikke var gammel nok til å få straff, og retten måtte finne en skyldig som kunne få straffen. For statistikkens skyld. Ikke bare argumenterer filmen glimrende for dette, men Adams ble frikjent i kjølvannet av filmen. Mer vellykket kan det knapt bli. Og det er før man beveger seg inn i alle debattene rundt Morris’ rekonstruksjoner i filmen. De mest opprørte mente filmen knapt kunne kalle seg dokumentar, på grunn av rekonsktruksjonen av mordet og timene før, basert på vitneutsagnene. Men det er en annen historie, eller blogg. Rekonstruksjonene er uansett virkningsfulle og veldig gode. Her er en trailer, fra HBO video, den gjør ikke filmen særlig rett, men festlig tidsbilde.

En kuriositet innen intervjupsykologi fins forøvrig fra en bakomfilm med Morris. Morris hadde lenge lett etter Harris og fant han i fengsel, der han sonet straff for et senere lovbrudd. Han fikk tilgang til et intervju med, nervøs for å røpe hva Morris selv tenkte om hvem som var skyldig sa han det motsatte, at han mistenkte ikke Davis i det hele tatt, han så jo ikke ut som en morder. På den måten røpte han ganske kjapt at han absolutt hadde vært inne på tanken. Davis’ reaksjon var å avbryte intervjuet og si at Morris måtte passe seg. En mørk bil forfulgte Morris de neste kveldene.

Capturing the Friedmans (2003, Andrew Jarecki)
Capturing the Friedmans forteller om den tilsynelatende helt normale middelklasse familien på 5, the Friedmans. Den respektable fasaden slår sprekker da far Arnold Friedman blir tatt for å kjøpe og distribuere barneporno fra kjelleren hans. Etterforskningen av denne saken går ett skritt videre da myndighetene også stiller spørsmål om evt seksuelt misbruk av hans elever. På kveldstid har Arnold Friedman holdt datakurs i kjelleren hans. Basert på intervjuene blir Arnold også dømt for seksulet misbruk av mindreårige, og også sønnen Jesse, som av flere blir hevdet å være pådriveren, blir dømt. Familien bryter sammen under rettssaken. Hvorvidt Arnold og Jesse er skyldige er heftig debattert i familien, blandt myndighetene, media og intervjuobjektene. Regissør Andrew Jarecki stiller spørsmål ved myndighetens intervjuteknikk av barn, og grunnlaget Arnold og Jesse ble dømt på. Filmen er meget godt fortalt, og det utrolig rike arkivmaterialet med familiefilmer som Arnold har laget opp igjen gjør dette til en levende filmatisk opplevelse.

Dear Zachary: a letter to a son about his father (2008, Kurt Kuenne)
Dear Zachary begynner som en kompis sin gest til hans myrdede venns sønn, Zachary. Han vil fortelle sønnen som aldri fikk møtt hans far om hvilken fantastisk mann han var. Faren ble drept av kjærsten etter å ha slått opp med henne. Kjærsten hadde akkurat blitt gravid med deres barn. Før de amerikanske myndighetene rekker å arrestere kjærsten rømmte hun til Canada. Her sitter hun kun kort tid i fengsel før hun løslates. Zacharys besteforeldre er fortvilet over at deres eneste barnebarn skal vokse opp alene i Canada sammen med deres sønns morder, de selger alt og flytter til den lille byen i Canada for å overvære rettssakene og kreve foreldrerett til barnebarnet. Mens de kjemper Zacharys og sønnens sak i Canada reiser filmskapern på roadtrip for å intervjue venner og familie om Zacharys far. Historien og fortellerstandpunktet er rørende, saken er hårreisende og det som skjer til slutt er opprivende. En film om mennesker du ikke kommer til å glemme lett!

The Imposter (2012, Bart Layton)
En nyere krimdokumentar er filmen The Imposter (2012) som har turnert festivalene i år. Filmen handler om franskmannen Frédéric Bourdin som overbeviser en sørgende Texas-familie om at han er deres i tre år savnete sønn. Fra Frédérics første forsøk å utgi seg for den 6 år yngre bortkomne sønnen og familiens omfavnelse av den brunøyede gutten med aksent og mørke skjeggvekster er dette en film som overrasker. Filmen fortelles av alle hovedkaraterene og benytter seg gjennomgående av omfattende dramatiserte sekvenser. De dramatiserte scenen er pene, velig pene, og det er fint å se mer enn anonymiserte rekonstruksjoner. Samtidig virker dramatisering distanserende for meg. Jeg engasjerer meg mindre i karakterene, det er en konstruert film mellom meg og de. Den er likevel absolutt verdt å se, den er nylig short listet til Oscar også, og slutten er umåtelig spennende!

Det er ellers et hav av, særlig amerikanske, krimdokumentarer og dykke ned i. På lista over de jeg fortsatt har til gode, som jeg er veldig spent på står særlig Paradise Lost (2006, John Stockwell) og Cocaine Cowboys (2006, Billy Corben).

Hvilke flere krimdokumentarer bør jeg se? Det er en overvekt av amerikanske filmer man finner tips om på nettet, de kan være ganske like, så hva med europeiske, russiske eller for den saks skyld japanske? Lover at researchen skal ende opp i noe konkret og filmaktig til slutt.

Karianne

 
 
Sarah Winge-Sørensen