Granatmannen – min debut-dok – shit ass..

 
 
 

(post fra 19.06.15)

Endelig i produksjon!

Jeg går sommeren i møtet med visshet om at det neste året skal jeg endelig lage min aller første profesjonelle, lange dokumentarfilm. Det er egentlig så skummelt at jeg ikke har lyst til å skrive noe særlig om det. Eller snakke om det. Men så vil jeg jo egentlig det likevel, det er jo så sykt fett!

bak-dødsfellene.jpg

Og spennende blir det!

Historien om Granatmannen er fascinerende, rik, merkelig og uforståelig. Hvem var denne personen som gjorde så stor innsats for å skremme og potensielt drepe sine medborgere? Hvorfor gjorde han det? Hva var det han ville si, eller oppnå? Dette er spørsmål ikke bare jeg har stilt, men som har blitt stilt av mange, både i politiet, av pressen, av filmskapere og forfattere, og av mange, mange andre som opplevde denne våren i Oslo. Men ingen svar kom noen gang. Ingen har gått ordentlig i dybden på alle de ulike teoriene om hvem det var, hvor de kommer fra og hva de betyr. Saken har fått en veldig utilfredsstillende avslutning, og det håper jeg å kunne gjøre noe med. Og, jeg kan love at det blir nye opplysninger og nye perspektiver.

Ved å snu hver stein håper jeg å kunne skape en forståelse for hva som skjedde i 1965, og inni der tror jeg det er en forståelse som også betyr noe for oss i dag, også vi som ikke opplevde det.

 Kjellern i Riskarkivet der granatsaken oppbevares – foto: Arkitektene Astrup og Hellern

Kjellern i Riskarkivet der granatsaken oppbevares – foto: Arkitektene Astrup og Hellern

Selv om vi laget flere filmer på skolen, og jeg har gjort småting etterpå, i tillegg til å følge produksjonen av Club 7, Ballettguttene og Idas Dagbok tett, føles det som jeg for det meste gjør ting jeg ikke kan i denne filmen. Så da er det jo bare å gjøre det. Takk Gud for at jeg kan støtte meg til en dyktig gjeng med hjelpere, både manus, research, filmopptak og klipp. Det gjør meg bittelitt mindre angstfylt. Det er utrolig gøy å kunne foredle de ulike dramaturgiske og formmessige ideene jeg har sammen med de! Filmen vil være klassisk i form av at den vil bestå av intervjuer, arkiv og dramatiserte sekvenser, men jeg håper å dyrke de ulike universene i hver av disse elementene, så dramatiseringene for eksempel blir en fortelling i seg selv, framfor en visualisering av muntlig fortelling.

 Fra testopptak av gata der Granatmannen la ut sin 2. felle den 5. februar 1965 – digg lyssettning!

Fra testopptak av gata der Granatmannen la ut sin 2. felle den 5. februar 1965 – digg lyssettning!

I tillegg forsker jeg på en voice-bruk jeg aldri har gjort før, en lydside som forsterker filmen som en psykologisk thriller og på å få Brian Reitzell, komponisten bak Hannibal-serien, og musiker Lars Horntvedt til å lage musikken. Forhåpentligvis funker alt dette, uten å bli for sært, eller kaotisk… Jeg håper i allefall vi hele veien tørr å utforske disse tingene. Det er jo det som er gøy! Så, notat til meg selv, glem angsten, fokuser på filmen, det er den det handler om, og det er det som er gøy!