PLAKSISPRASS i Indie Film

 
 
 

Gjesteblogg av praktikant Karoline Abrahamsen (post fra 18.03.16)

Ironi: Å ha en katt som logo når det alltid er 6782 hunder på kontoret.

collage_1_hjemmeside_edit_2.jpg

Dette er en tekst full av digresjoner og har ingen spor av noe som engang ligner en liten rød hyssingtråd.

Livredd ringer Karoline til Indie Film. Lærere og tidligere elever har advart: praksis er ikke noe tull. Dette blir stressende, skummelt og nervene vil gjøre deg søvnløs i halvannen måned. Bransjen har de snakka mye om på skolen. “Sånn gjør man det i bransjen”, “den holdningen der overlever ikke i bransjen”, “skal du klare deg i bransjen må du vite hvordan håndtere drittsekker, fordi de fleste er slemme”, “bransjen er et annet ord på drittsekker” “sa jeg drittsekker? jeg mente bransjen”.

Hun drar på intervju og har pakket med plaster og førstehjelpskrin, klar for å få en rimelig omgang juling av en bande kreative slemminger.

aug2_hjemmeside_edit_2.jpg

Hun møter en liten gjeng som smiler. At smiling ville forekomme hadde ingen fortalt henne. Etter hva skole og andre tidligere praktikanter hadde fortalt visste ikke bransjen hvordan man smilte, men tok seg gladelig en youtubetutorial på det hvis det skaffa dem mer penger.

Vil du ha kaffe? sa de. Ja, svarte hun. Selv om hun egentlig ikke drikker kaffe.

For det de ikke visste da de til slutt sa ok du kan være på praksis hos oss var at Karoline har drukket Redbull før og det var ikke siste gangen. To dager på rad drakk hun Redbull på Indie Film, noe som rystet fruktoggrøntogmelkentusiastene. Det der er jo ikke sunt?

Første hun lærte var å lage kaffe. Dette ble et kontroversielt tema da August mente det skulle være seks skjeer i trakteren og Carsten mente ti. De ble enige om å holde det på åtte skjeer. Her lærte folka på Indie Karoline også hva kompromiss er, noe som er nyttig når man skal samarbeide i #bransjen.

Det var ikke bare folka på Indie Film som lærte og motiverte Karoline. Hun ga også noe tilbake. Hun motiverte dem til å bruke kildesorteringsposene som de hadde liggende ved siden av søppelspannet hvor alt avfall gikk oppi. August sa det var en god ide og satte frem blå pose til plastikken. En time senere titter Karoline oppi den blå posen, fordi det pleier hun å gjøre av og til, og sammen med plastikk ligger en brødskive, brunost og tomatskiver. Hun rister skuffet på hodet og plukker matrestene ut av den blå posen og oppi den grønne.

Det var noe hun skulle huske å ta med i denne teksten om et kamera, men hun har glemt det.

”The Indies”, som de insisterer på at jeg kaller dem, liker de færreste utenfor Indie Film sine vegger noe som forklarer hvorfor det er mer hunder enn mennesker her på kontoret. (“The Indies” liker sjeldent seg selv heller. Red.anm.)

De skifter aldri håndsåpe, de bare vanner den mer og mer ut.

August snakker om forfattere og filmfolk som Karoline ikke aner hvem er, men hun nikker med og er enig, redd han skal gjøre henne til skam på grunn av hennes uvitenhet. En gang prøvde hun å være modig ved å enkelt stille spørsmålet; hva er det? for å møte det mest fryktede svaret: herregud vet du ikke det? Så himler August med øynene og sukker oppgitt før han tar av seg brillene og bruker Kariannes jakkehette til å fjerne fingerfett fra glassene og så forklarer han hva det er.

Uke to starter bra med flere søppelspann og dermed flere kildesorteringsmuligheter.
En veldig solbrun mann dukker opp innimellom og tar den store stolen. Han insisterte på meksikansk mat da “The Indies” skulle ha TV-konseptutvikling, vin og Foodorakveld på huset. Han hadde nemlig vært i Mexico og kunne skryte av at han hadde bestilt meksikansk mat hos ekte meksikanere så da slapp vi andre å føle oss dumme når vi bestilte. Han feiga ut når Sarah ringte, og hun måtte slå til på ueksotisk norsk.

 The Indies på konseptutviklingkveld: August tar en liten konseptdupp og Stig er redd Carsten skal ta all salsaen.

The Indies på konseptutviklingkveld: August tar en liten konseptdupp og Stig er redd Carsten skal ta all salsaen.

Uke 3 : August måtte lære Karoline et nytt ord, kich (Kitch? Quich? Ceesh?), som den bebrillede regissør/produsent/optimist var svært overrasket over at praktikant Karoline ikke hadde noe kjennskap til. Karoline hadde aldri behov for å lære seg slike ord fordi hun fikk alltid toppkarakter og skryt av kunst og håndverk lærer. derfor hadde hun ikke noe behov for å søke opp nedverdigene ord til å beskrive flinkere medelevers kunstarbeid. August synes egentlig det er dumt at hun deler denne historien på filmselskapets blogg fordi han ville vente med å dele denne livshendelsen når han en dag skal være med på Datoen. Telefonen kan ringe når som helst.

Karianne har en hund som heter Frida og Sofia har en hund som heter Shaggy. Alle fire er veldig hårete og liker å ligge på gulvet midt på kontoret og later som det er en form for bidrag.

Sarah har starta et podcast der hun personlig gjenforteller historier fra hennes favorittpodcast. Dette likte det norske folk mye bedre enn VGs Uløst og nå skal Indie Film starte egen avis der de snakker om alle folkene de liker, som egentlig ikke er folk men to hunder som heter Faggy og Shrida.

Sjef Carsten synes Karoline gjorde en veldig dårlig jobb og sa til henne “du gjør en veldig dårlig jobb” han bestemte seg for å bytte ut hennes kontorstol med armer til en kontorstol uten armer. Egentlig er han bare sjalu på håret hennes.

carsten-skeptisk_hjemmeside_edit.jpg

Noen som ikke likte kallenavnet ”The Indies” var ruteren, den tok selvmord. Carsten, som ignorerte selvmordslappen ruteren la igjen, sa det var Karoline sin feil fordi ruteren hadde fungert helt frem til tidspunktet hun kom inn i bygningen. han beskyldte henne for hekserier og sa hun måtte ned på Expert for å få ny. Dette fikk ikke Karoline til, experten stjal Karos ruter for å bruke til hekserier senere på kvelden. Dette falt dårlig i smak hos ”The Indies” som stengte Karoline ute fra lunsjen etter dårlig gjennomført oppgave.

Hver fredag under pølsespising holder Karoline quiz for å sjekke kunnskapene til banden. De var kjempefornøyde første runde, da var alle spørsmålene hentet fra gule trivial pursuitkort. men runde to var voksenspørsmål og gjengen ble sint. De straffet Karoline med å spise alle bollene hennes som hun hadde kjøpt på Narvesen tidligere på dagen.

Karianne ga meg liste over det hun hadde drømt om og ba meg google hva det betydde. Her er listen:

kariannes-liste_hjemmeside_edit.jpg

Denne teksten var veldig dårlig og lite beskrivende om mitt opphold i Indie Film, men skolen og bekjente tok feil av bransjen. Hvertfall denne delen av bransjen. Her finnes det snille mennesker som kildesorterer og spiser pølser og har store esker på kontoret markert ”TOM” med ingenting oppi og dette gjør meg glad og får meg til å føle meg trygg. Det er litt sånn som i Harry Potter når Humlesnurr dukker opp, da tenker man at ”så bra at han kom, han er så snill og flink og nå ordner ting seg”. Så hvis bransjen er Galtvort og jeg er Harry Potter så er Indie Film min Humlesnurr.

Humlesnurr ga meg en avskjedsgave da praksisen var over: masse pepsi maxbokser og masse snus. Dette var veldig fin avskjedgave, men jeg ble ikke sentimental i det hele tatt.

IMG_5037_hjemmeside_Edit.jpg

Hilsen den litt bollete:

Screen-Shot-2016-03-15-at-13.01.05_hjemmeside.jpg

En liten bildeserie (spill gjerne av en Michael Bolton ballade mens du ser gjennom disse bildene for full sentimental effekt)

sarahest_hjemmeside_edit.jpg
faceswap-Stig-og-Karo_hjemmeside_edit.jpg
faceswap-Karo-og-Sofia_hjemmeside_edit.jpg
opptak-granat_hjemmeside_edit.jpg
 Mett Karianne etter pølsefredag

Mett Karianne etter pølsefredag