2014. Hva skjedde?

 
 
 Fra verdenspremieren av Idas Dagbok, IDFA

Fra verdenspremieren av Idas Dagbok, IDFA

 

(post fra 19.12.14)

Hormonene raser i årene og voksesmertene er nesten ikke til å holde ut.

Tre premierer. 20 festivaler (omtrent). TV og Kinosalg verden rundt. EU-suksess. Pitch på HotDocs og 2 filmer på verdens største filmfestival. En gjeng sinte Clubsjuere og Nick Frasers vrede har vi også fått erfare.

En real dose nye inntrykk ja, og det har gått fort for seg.

For å raskt oppdatere våre lesere på første halvår, og beklager om dette blir repetisjon for noen, hopp i såfall til etter bildet; Årets første måned inneholdt Club 7-premiere i Tromsø og senere på Rockefeller i Oslo. Filmen ble mottatt med sterke negative utfall (primært på Facebook dagen etter premiere). Det var mange, kanskje over hundre av dem som ikke fikk det lengre historiske dypdykket de hadde ventet seg. Men heldigvis fikk vi også en god dose bifallende ros fra filmfaglige og fra publikum. Ballettguttene har siden Berlinale lagt verden for sine føtter, med kinolansering i mange store land og territorier i tillegg til et ti-talls tv salg. Nå er det snart passert 20 festivaler på filmen, og nylig fikk den en andrepris på Chicago Int. Childrens Film Festival. Med produksjonsstøtte og ny pilot i veska reiste Steffan og ego til Toronto for å pitche Natta pappa henta oss (The Night) på HotDocs Forum i begynnelsen av mai. Vi hadde god støtte fra reisefølge Bjørn Arne Odden fra NFI som var vår finansielle anstand. Stor ærefrykt og med svette panner satt vi der på enden av bordet og fikk vår dose av Nick Fraser’s vrede som avslutning på det eneste skandinaviske prosjektet der i år. Men vi var alle enige at det hadde vært en hyggelig tur.

 Bjørn Arne, Steffan og Carsten under Hot Docs Pitch

Bjørn Arne, Steffan og Carsten under Hot Docs Pitch

Første halvår avsluttet vi med en konfirmasjonsfest av de helt gode nest siste dag i mai. Mye å feire for selskapet og dets 16 årige historie på det tidspunkt, før ferden til Grimstad og kortfilmfestival. Med Club 7 og Ballettguttene, begge i åpningsprogrammet, var det stor stas og ganske skeive regissører (ihvertfall de to som hadde laget Club 7). Ikke sobert, men minneverdig intervju med Kalle Løchen og Oda Bhar derfra her ja:

Da ettersommeren kom med tilslag på vår søknad om slate-utvikling fra Creative Europe satt det utrolig godt, etter at våre to forrige søknader hadde falt igjennom. Granatmannen, Munch i helvete, Maze represent! og Natta var de heldige prosjekter.

I september reiste Jannicke Systad Jacobsen, Stig og ego til Bergen for å pitche Apekvinnen og Munch i helvete for NRK. Umiddelbart etterpå var stillheten øredøvende over øl’en vi delte på Litteraturhusets kafé før hjemreise. Undertegnede er relativt sikker på at dette gjenspeilte usikkerheten blant de tre pitchedeltagerne for hvordan dette ville falle ut. Men øvelsen kan anbefales, spesielt med det lykkelige utfallet akkurat denne øvelsen fikk.

Tidlig i november reiste Karianne og ego for å pitche GranatmannenCph:Dox med Kariannes skinnende nye pilot. Og den fikk så steike god mottagelse at dama fortsatt er i skyene etter solid skryt fra amerikanske og europeiske tv-innkjøpere.

Yes! 22. november får altså Ida’s Dagbok sin verdenspremiere i Amsterdam. Etter fire års arbeid var det jo dritfett å kunne få til det som vi hele tiden hadde så stort håp om å få til, nemlig premiere på verdens største og viktigste dokumentarfestival, IDFA, i konkurranse i Mid-Length programmet. Ballettguttene ble til all lykke også plukket ut til IDFA, i DocU-konkurranse og Kids&Docs programmet. Fulle hus på alle visninger, på begge filmer, så hipp hurra.

Ida intervjuet av Zoomin TV i Amsterdam

Prosjektet Natta pappa henta oss, i regi av den selvsikre sørlandske regissøren Steffan Strandberg har vi brukt mye tid på (ikke bare på grunn av den selvsikre regissøren), helt tilbake til slutten av 2011. Mange brikker begynner å falle på plass på dette prosjektet nå, etter iherdig innsats på både den kreative og finansielle fronten. Da det tikket inn en sms fra Wibecke Rønseth fra Torino den 12. desember med meldingen Gratulerer! var det en spenningsutløsning av de helt store. Dette betydde at Eurimages hadde besluttet å støtte Natta, resultatet av en måneds søknadsarbeid og en helt avgjørende brikke for prosjektets gjennomføring. Noen elementer gjenstår, men det kan se ut til at vi starter produksjon i begynnelsen av 2015, i coproduksjon med det belgiske animasjonsstudioet Walking The Dog.

Lost in Perfection, Erik Gandinis film som vi co-produserer med Fasad, nærmer seg med stormskritt, vi venter i spenning på den første rough cut her rett før nyttår, og skal i begynnelsen av neste år klippe en egen versjon av filmen, med fokus på en av de danske karakterene i den, samt tv versjonen. Den norske designeren Knut Helgeland har produksjonsdesign, og har spennende ting på gang i samarbeid med Erik.

Michael Madsens The Visit har blitt et stort epos. Denne, vår coproduksjon med Magic Hour Films, er plukket ut til Sundance! Så det blir steike spennende å se filmens mottagelse der og dens videre reise ut i verden. Filmens andre coprosenter er Geyrhalter Film (AU), Venom Film (IR), Mouka Filmi (FI).

Så, håndtere hormoner og voksesmerter, hvordan går da det egentlig?
Etter min oppfatning er det lett i en slik tid i dette selskapet å miste gangsyn og verdigrunnlag. Har man mye å gjøre er det fort slik at man glemmer hvorfor man egentlig startet med det man driver med. Vi har stort sett fokus på de rette tingene idag, men har fortsatt utfordringer.

Følgende er for Indie Film viktig fremover etter min oppfatning:
Spisse selskapets profil som produsent av sterke filmopplevelser. Spisse vår kompetanse på utvikling av filmenes publikumspotensial i lansering og distribusjon fra prosjektenes begynnelse. Bygge videre på Indie Film som et samlende kreativt og sosialt fellesskap.

Men allikevel i alt dette skal vi ikke miste fokus på hver av filmenes krav til individuell hengivenhet og behov for kreativ risiko. Særegenheten i hver film skal ivaretas. Uten at vi er villige til å ta risiko vil de helt store filmene ikke skapes hos oss. Og de skal skapes her. Amen.

Rulletekst
Året som er gått er altså et verk å være stolte av. Og det er de nydelige, kompetente og kjære menneskene i vårt gode selskap som kan godskrive seg dette. Hatten av for alle de gode folk i Indie Film! Våre frilanstilknyttede folk skal også ha sin fortjente kreditt. Takk også til dere der ute som har støttet oss på alle vis i året som har gått.

Takk for i år. Vi skal gjøre vårt beste og litt til i 2015, det lover jeg.

Hilsen Carsten

 Katptein Carsten på kanalene i Amsterdam

Katptein Carsten på kanalene i Amsterdam