Norsk dokumentar: Lokal, regional eller global?

 
 
 

(post fra 30.04.15)

I påvente av filmmeldingen kommer det et forslag fra EU-kommisjonen om fri flyt av film og serier i Europa. Kommisjonen vil skape ett europeisk, digitalt marked i stedet for dagens situasjon der filmrettigheter selges til enkelt-territorier eller land. Konsekvensene for norske dokumentarprodusenter vil være at mindre distributører, som vi vanligvis forholder oss til, vil forsvinne. Tapet av noen som virkelig ønsker å selge filmen for deg kan neppe kompenseres med en svær katalog der din film blir en av tusenvis. På den andre siden vil distribusjonsmulighetene for nettopp din film bli så uendelig mye større, og kanskje dermed også økonomisk gunstigere. – Og kanskje et stort, potensielt VoD-marked endelig kan hjelpe sære, små filmer? Alle vet jo hvor trått det går – med enkelte unntak selvsagt – å selge norsk dokumentar utover Norden, noe som i seg selv er vanskelig nok. Som produsenter kommer vi jo i en herlig interessekonflikt mellom våre TV-kanaler som vil ha dokumentarer som relaterer seg til og reflekterer norsk virkelighet. – Ikke alltid like interessant på andre siden av Svinesund.

 Bjørn Arne, Steffan og Carsten forsøker å selge Natta til Nord-Amerikanere på Hot Docs Forum

Bjørn Arne, Steffan og Carsten forsøker å selge Natta til Nord-Amerikanere på Hot Docs Forum

Det er det artig å tenke på at det første den blå-blå kulturministeren gjorde for norsk film var å kutte 30 millioner fra Norsk filminstitutt for deretter å ville utrede hvorfor: filmmeldingen. Vi er lite språksamfunn, og en liten og skjør kulturnasjon som er og vil være helt avhengig av offentlig støtte dersom norsk kultur skal ha en sjans og ikke bli spist av svære, kommersielle aktører i bransjen. Det skal bli interessant å se hvordan filmmeldingen vil forholde seg til en ny, europeisk virkelighet. I høst kommer også en NRK-melding som blir spennende lesning. Slik det er i dag subsidierer den ene departementalt styrte pengesekken den lisensbaserte, statlige eide allmennkringkasters sendeflater. Ikke sjelden bidrar NRK 1/10 og mindre for TV-dokumentarer som NFI ofte har betalt opp til 60 – 70% av. Det er likevel ennå slik at midler fra kringkaster gjerne er helt avgjørende for en dokumentarfilm. Ikke alltid på grunn av pengene, men vel så mye fordi delaktighet fra våre TV-kanaler åpner mulighet for å søke andre støtteordninger.

 Unge herr Andersen i sin tidlige NRK-karriere

Unge herr Andersen i sin tidlige NRK-karriere

Åpen framtid – en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen fra i fjor høst – viser at nettopp dokumentarfilm drives godt i Norge. Politiske signaler om styrking av regionale film-miljøer høres fint ut, men hvor mange sentra har vi råd til? Hvis byråkratiet koster mer å drive enn det som bevilges til film, er vel neppe det i tråd med blå-blå ideologi. Fordeling av midler handler om hvordan filmbransjen kan profesjonaliseres.  Den digitale virkeligheten er her nå, og hvordan møte den moderne teknologi blir viktigste utfordring – enten det gjelder EUs nye distribusjonsplaner eller de kommende film- og NRK-meldinger. I mellomtiden kan vi dokumentarister sitte å bite negler og tenke at vi likevel ikke har hatt det så verst i Norge – så langt.

Stig Andersen

 
 
Sarah Winge-Sørensen