Lunsj i praksis

 
 
 

Gjesteblogg av praktikant Jørgen Egner Granerud (post fra 09.10.15)

Jørgenjobb.jpg

De siste to månedene har jeg hatt praksis hos Indie Film. Nå er praksisen snart over, og jeg har blitt spurt om jeg ville skrive et blogginnlegg om erfaringen.

– Er det noen retningslinjer for dette?
– Nei, men alt blir jo sensurert da.

 

Vi… Øhm. Dvs. jeg får se hva som slipper gjennom sensuren. Jeg kan jo starte med litt godsnakk, og senke guarden deres. Det har vært veldig gøy å komme inn i dette miljøet og bli kjent med den lille gjengen på Indie Film. Her har jeg hovedsakelig jobbet med lanseringen av Idas dagbok, fram mot dennes tv-premiere, 10. oktober, dagen etter at praksisen min ender, og jeg vender tilbake til Lillehammer for å lage bachelorfilm. I anledning lanseringen har jeg fått lage miniserien #UtenFilter som er publisert på Aftenposten TV, hvor jeg har samlet historier fra unge mennesker rundt om i landet, som sliter med lignende ting som Ida Storm. Jeg har også fått ansvaret for å spre plakater for filmen utover det ganske land and beyond, og har vært med på å arrangere Oslo-premiere på Idas dagbok og The Visit, i tillegg til en fullpakket visning av Idas dagbok i Lillehammer, hvor jeg holdt Q&A med August (men da som representant for Lillehammer Filmklubb).

jørgenjobber2.jpg
jørgenjobber3.jpg

Da jeg skrev til Indie og lurte på om de trengte en praktikant var jeg veldig tydelig på at jeg ikke ville være en lage-kaffe-praktikant, og jeg kan nå fornøyd si at kaffekannene jeg har laget kan telles på en hånd. Jeg har dog handlet en del lunsj. Lunsjen er nemlig svært viktig på Indie Film, og er faktisk noe av det jeg har lært mest av. Om film, verden, livet, pølsetilbehør og ikke minst kinesisk astrologi.

I følge kinesisk astrologi er jeg en vannhane, og regissør (og ilddrage, Aug. anm.) August og jeg er sjelevenner. Dette lærte jeg på en mindre formell pølselunsj ganske tidlig i praksisen. Pølselunsjen er en ukentlig tradisjon som stort sett finner sted hver fredag. Gjerne med Lars, cand. pølsespiser, eller andre prominente personligheter på besøk. Astrologilunsjen var veldig morsom, men lunsjen er ikke alltid så lystbetont. Bak Indie-gjengens muntre ytre ligger det nemlig et svært mørkt verdenssyn. Innimellom statusrapporter om hunden Frida, speltpropaganda og siste nytt fra dokumentarverdenen trekkes ofte alle verdens problemer fram, og de er jo ikke rent få disse dager, så jeg har flere ganger gått fra lunsj mett, opplyst og nedstemt. God grobunn for samfunnsengasjerte dokumentarister som vil redde verden. Hvis du bare beholder troen på at verden står til å redde da. Heldigvis presenteres alle de dystre realitetene med en god dose mørk humor, og lettere temaer er på ingen måte fremmede, så vi får håpe og tro at jeg kommer fra det uten altfor alvorlige traumer.

For å oppsummere. Praksisen min har vært lære- og innsiktsrik, spennende, karakter- og nettverksbyggende, og alt i alt en god opplevelse jeg tar med meg mange fine minner fra.